Trillemarka.

Det har drøyd siden forrige etappe, og kona har fått vond rygg. Jeg går alene. Fra Nore på nordsiden av Krøderen går jeg oppover hytte-/sæter-veier og kommer opp i et flott variert barskogområde. Jeg har ingen kart utover Cappenens bilkart for Sør-Norge, men jeg har lagt inn Garmin GPS og gradteigskart for området i 1:50000. Jeg bruker denne for å kontrollere posisjonen. Ved to anledninger går jeg par kilometer feil. Jeg slår bare på GPSen når jeg må fordi den krever en del strøm. Et par ganger treffer jeg hyttefolk med firehjulstrekkere på veiene, ellers er jeg alene i marka. Jeg ser en del rovfugl og tvinger meg forbi bringerbær og blåbær-tuer. Jeg har ikke noe å plukke i, og dette er ikke den slags tur. Det har regnet mye i det siste og jeg blir våt på bena. Jeg hadde en slags plan om å følge en sti med navn"Prestvegen", men det er lenge siden noen gikk der og selv om jeg ser skilt, er det ikke gått opp nok til at jeg tar sjansen.

Nedre Eggedal nås etter ca. 4 timers mars. Det betyr et snitt på 4 km i timen. Der spiser jeg rømmegrøt og drikker saft på Andersnatten Gjestegård. Saften spesielt smaker godt etter å ha drukket myrvann over åsen.
Jeg går videre og umiddelbart kommer tordenvær. Jeg kan snu til gjestegården, men tenker at motstand er bra. Var jeg redd for motstand, kunne jeg like godt holdt meg hjemme.
Regntøyet mitt tåler kanskje duskregn, men nå blir jeg gjennombløt. Jeg følger hytteveier og har tenkt meg langs ei løype etter hvert. Problemet er også her at løypene er grodd igjen. Jeg treffer en kar som forteller at jeg ikke bør gå der jeg har planlagt. Myr og tett skog, forteller han. Jeg slår opp teltet. (Hardhaus, kjøpt på nettauksjon, alt for billig) neste dag vokner jeg til tett tåke. Jeg legger i vei og tenker at frokost får bli når tåka letter. Klokken 11 når jeg Nummedal og Veggli. Jeg gikk nok litt for fort nedover og bortover asfalten til broen over Nummedalslogen. Jeg får vondt i musklene i ettertid. Det å strekke ut må jeg definitivt lære meg. Bussen går fra Veggli klokken 16.15. Det er over 5 timer til. Da vet jeg at jeg er på landet. Jeg spiser på ei kro og prøver å haike på gammelmåten, med tommel. Det er fånyttes. Etter hvert setter jeg meg på besinstasjonen og prater med folk. Rolf Simonsen har stoppet for pølse og kaffe, og han blir redningen. Jeg får sitte på til Drammen.


Selve etappen over Trillemarka var på ca. 4 mil og jeg har brukt et snaut døgn. Det lover akkurat passe for neste etappe som blir langtur. Da er det ingen retrett. Veggli-Blefjell og Nordmanslepa over Hardangervidda til Hardanger og Kinsarvik. Det blir forhåpentligvis neste år. Jeg gleder meg allerede..... Gunnar