Holleia på tvers

Navnet henspeiler på den leia mot vest som er full av hull. Terrenget går sjelden over 500 meter selv om det finnes noen utsiktpunkter. Holleia er enkelt fortalt marka mellom Krøderen og Tyrifjorden. Marka er preget av blandingsskog, mye gran og mange tjern og myrlendte områder. Den er ikke spesielt mye besøkt, leser vi hos Turistforeningen, og det kan jeg underskrive. Vi møtte ingen andre vandrere enn sau er og kyr. Jeg fikk inntrykk av at det er dyra som holder stiene ved like.
De fleste stiene og veiene går nord/syd og ikke øst /vest som vi gikk.

Yr.no hadde lovet godt vær og vi hadde snaut nok pakket i plast. Det gikk galt. Tidlig første dag kom regnet etterfulgt av et kraftig tordenvær. Vi prøvde å søke tilflugt under grantrær, men ble gjennomvåte.
På denne etappen gikk Halvor, sønnen vår med. Ellers var det også her Anne og jeg som gikk turen vestover..
Regnet gjorde stiene om til elveleier og jeg fikk følelsen av å gå store deter av turen i myr og gjørme. Vi tok kveld tidligere enn forventet fordi vi var så våte og tok inn på Turistforeningens hytte Hovinkoia. Det resulterte at etappen som stod igjen neste dag ble litt tøffere.

Vi bretta oss ut med alt det våte på koia og sprengfyrte. Jeg var glad vi fikk koia for oss selv denne natta. Neste dag ble heller ikke regnfri, men nå var vi bedre forberedt. De fleste av bildene i galleriet fra Flickr under dette innlegget, er hentet fra Hovinkoia.

Holleia

Her er bildene fra etallen over Holleia. Fra Ask nær Hønefoss til Krøderen.
Det ble en todager mars. Mer snart.

Litt lenger vestover

VJ i Vesterled er en aldri så liten tur til Færøyene. Jeg er på jobb sammmen med Kjetil Grinderud hos Sjonvarp som er Kringvarps´s TV. De lager Dagur og Vika som hos oss blir Dagsrevyen. Vi tar en titt på øya, og her er bilder på vei fra flyplassen og til hotellet. Se Soundslidesen her.

Hardhauspakka

..fikk sin test i helga. Jeg kom over den på Netthandelen.. Jeg syns auksjon er gøy, og selv om ikke jeg fant referanser på hverken den ene eller den andre friluftssiden på nettet, så er det artig å ta en sjanse. Telt, Sovepose og ryggsett i ett, altså Hardhauspakka. Når tilslaget ble på 701 kr, er det ikke stort å klage på. Det måtte eventuelt være at utstyret var ubrukelig. 

Jeg lot ryggsekken ligge hjemme da den var  litt snau for denne turen. Men den hadde lomme og slange innebygget for vann undervei. Beholderen lå mot ryggen sånn at ikke vannet fryser om vinteren. Smart tenkt. Men soveposen og teltet fikk sin prøve, og jeg syns faktisk at begge deler stod prøven. Jeg hadde det riktig varmt, men temperaturen var vel ikke under 6-8 grader. For øvrig lå snørester ikke langt unna teltet. Teltet var lite og som tidligere nevnt så var det bare plass til en, og liten, ryggsekk i teltet. Et fortelt hadde vært å foretrekke. Teltet er så lavt at aktiviteter uten om soving er vrient. Men teltet var dobbelt og hadde god lufting. Heldigvis var det ikke mye vind. Hvordan det ter seg når vi kommer på fjellet, er jeg rett og slett usikker på. 

På bildet kan dere se  en liten sak fra Whistler. Det er en pute  som for¨lder seg  ut av den trange lille posen. Den skaffa jeg fra Gooba, en annen nettauksjon. Deilig med pute på tur :)

Strøm på veien.

På siste tur gjennom Nordmarka fikk jeg endelig testet Solar Charger. Jeg kjøpte den for en tid siden på Deal Extreme  Jeg prøvde  å bruke  Nokia Sportstracker, men selv om den av en eller annen grunn virket dårlig, så trakk den betydelig strøm. Laderen kan f. eks festes på ryggsekken med borelås. Den har innebygget batteri som kan lades på forhånd fra stikkontakt eller bilbatteri. Den lader opp mobilen selv om ikke det er  direkte sol.

En annen lader jeg har med  i sekken er nødladeren som jeg kjøpte på Clas Ohlson. På en måte er den vel så smart, men krever at en har med penlight batterier.

Kartdata og GPS

Min Nokia telefon har GPS, men brukbare kart bare der det er veier. Men posisjonen kan jeg hente og plotte inn på turkartet. Dagen før forrige tur ville jeg bare sjekke ut om jeg også kunne bruke Nokia Sportstracker. Det er et program som følger meg og tegner "kartet". Egentlig tegnes bare en strek som jeg senere  kan importere  i Google Map. I tillegg telles skrittene. 

Da oppdaget jeg at alt som ble levert var data med grader, og posisjonen på mitt turkart er i noe som heter UTM. På nettet fant jeg et gratisprogram som heter nettopp UTM data, og vips så hadde jeg det jeg trengte. Det er de tre tallene  i midten som er  interessante. De finner  jeg igjen på kartet mitt  og da vet jeg hvor jeg er. Men når det er sagt har jeg i dag kjøpt meg håndholdt GPS for  turgåing, og det er noe ganske annet. Jeg kommer  tilbake til det. Men nå kan du i alle fall (se bildet) se  og plotte inn hvor jeg bor.

Nordmarka unnagjort.

Det hadde vært så kuult med fint vær, men på satelittbildet (yr.no), gikk regnværet i ring rundt seg selv. Fredagen ble våt. Denne turen ble med bare kona mi, Anne og meg selv. Resten av "kjernen" har færre helger tilgjengelig enn oss.
Vi gikk ut fra Skar som er et lite stykke fra Movatn, men så pass slingring (ref . tidligere artikkel) må vi tåle. Ved å gå fra Skar slapp vi å begynne i tung motbakke. Vi gikk i retning Kikutstua. Det vil si at vi passerte Øyungen og Helgeren. Vann er i grunnen malerisk i regn. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Men så ille var det ikke. Vi oppdaget fort at i regntøy blir du like fort våt på innsiden som på utsiden når du går. Så da vi fikk litt opphold, tok vi av oss regntøyet og trasket videre. Regntøyet kom ikke på igjen før vi slo leir. Der satt vi da under ei gran på en nydelig plass ved Bjørnsjøen noen få kilometer fra Kikutstua. Skulle vi slå opp teltet mens det regnet? Teltet var helt nyinnkjøpt på Netthandelen og selv om jeg hadde sett over tingen i stua hjemme, var jeg usikker på hvor lang tid og hvor mye fommel det ville bli å få det opp. Det er jo gøy om teltet forblir tørt inni. Anne tok fram boka hun hadde med. Så spiste vi kvelds under treet før vi foldet ut vårt nye hjem.
Det var da jeg oppdaget at jeg manglet ekstra sokker. Jeg ville jo normalt ha tatt på tørre sokker neste dag i alle fall. Noe tørk i løpet av natta, var utenkelig. Vi oppdaget også at der ikke var yttertelt, og ikke plass til begge sekkene inni teltet. Heldigvis hadde jeg en stor plastsekk jeg kunne dra over sekken, som måtte stå ute i natten.
Neste dag våknet vi til nydelig solskinn og Bjørnsjøen fra sitt aller vakreste. Etter frokost med havregrøt, gikk turen videre i stuttbukse. Bjørnsjøen og Fyllingen ble passert og videre gikk veien over i gjørmete "trillesti" til nordenden av Langlivatnet. Der lunsjet vi og duppet faktisk av i sola. Etter lunsj gikk turen litt sørover igjen, rundt Kringla, før veien passerte Svarten, nordsiden av Hauken og sørsiden av Bekksjøen. Nå gikk vi under høyspentledningene til nordenden av Storflåtan og passerte turens høyeste punkt på ca. 490 meter.
Det brygget opp til tordenvær i nord og vi hadde ikke lyst til en ny våt overnatting. Derfor gikk vi nok litt for fort fram. Det straffet seg og Anne fikk flere vannblemmer under føttene. Det virker som 15 km om dagen er en passende grense, i alle fall nå i begynnelsen. Det handler selvsagt mye om tygden av det vi drar på. Velger vi overnatting på hytter i fortsettelsen, blir sekken lettere og vi kan gå lengere.

Vi strakk altså strikken, og var gjennom marka ved Damkjern og videre nedstigning til Åsa allerede ved 18 tiden. Da hadde vi tilbakelagt nesten 4 mil i denne etappen.

Bildene fra Nordmarka

Sekken ble 14,3 kg

Bunnlomma:
Regnbukse, Regnjakke, ferdig oppskåret brød.

Midtdel av sekken:
Vanntett pose med telt og sovepose, Pute!
Pose med ekstra truse, skjorte, lang underbukse for kalde netter og ull underskjorte. To par ekstra sokker. Ullgenser og skyttervotter.
Tefal kjelesett, Gassbeholder og brenner.

Sidelommene:
Solcelle- og penlight-batteri- lader for mobil, 2 ekstra batterier. Kniv, Led-lykt. Tesa tape for plastring av føtter eller reparasjon av utstyr. Hyssing, (klessnor ol.) Lite video/stills-kamera. Nøtte/rosinpose. Tannbørste + tannkrem. Vannflaske (tom) Diverse pålegg, (ost i skiver, kaviar og salami) Rett i koppen: tomatsuppe, sjokolade og capochino.) (Anne hadde i tillegg pose med havregryn)

Topplomme:
Kart (i plast!) og kompass

Utenpå:
Liggeunderlag i plastsekk, stor nok til å dra over hele sekken da denne ikke går inn i teltet om natten.
Kopp i karabinkrok.

Nordmarka nå

Endelig er marka snøfri..tror vi. Vi legger i helga ut på strekningen . Movatn- Åsa. Åsa er i bunnen av Steinsfjorden...altså nordenden av Tyrifjorden. Sekken er pakket og veier rundt 14 kg. Det er jeg godt fornøyd med i og med at der er både telt, sovepose, underlag og mat for to dager. Jeg må innrømme at i går gjorde vi det trikset at vi kjørte ut bilen til Åsa slik at hjemturen søndag kveld blir enkel . Buss i området er det værre med..tror jeg. Været er overhengende i dag, men om vi kan stole på Yr.no i disse varierende vær tider, kan helga bli topp.

Walking on Tenerife

Stadig mens jeg ligger på været og venter på fortsettelsen av Norge på tvers, prøver jeg å få gått litt. Det gav seg en annlledning for å reise med mor og søster til "syden" og Tenerife og naturligvis ble dette dokumentert. Det betyr en ny blogg. Check it out: Walking on Tenerife

Lillomarka er passert

I helga tok i alle fall to av oss, Anne og jeg (Gunnar) og la bak oss Lillomarka. Turen gikk hjemmefra til Movatn. Veien til Bergensveien, som er det offisielle startpunktet for turen, er vi ferdige med. Fra Movatn gikk turen tilbake med tog og T-bane Groruddalen. Vi gikk 2,1 mil. Nå er ikke det veldig mye, men utfordringen var at hverken Anne eller jeg har gått noe særlig på ski siden ungdommen. Spesielt Anne er liksom imot å gå på ski. Men dette gikk fint. Sola skinte fra blå himmel. Det var ca. 10 kuldegrader. Utstyret mitt vakte oppsikt. På Lilloseter traff jeg en kollega, Stig, og han sa at han hadde hatt sånne ski som meg...for 15 år siden. Det vippet ikke meg av pinnen, men det som var værre var at skibuksa, som jeg arvet av svigerfar etter at han døde, ikke hadde ordentlig strikk lenger og sklei ned hele tiden. Det ble noen stopp for å justere antrekket.
Bildet over viser ruta på Nokia Sportstracker. Her følger et par bilder tatt med mobilen fra turen.

Bergensveien

I dag gikk jeg til Bergensveien for å ta et par bilder. Det er altså herfra vi skal gå. Det er 3.04 km eller ca 4000 skritt hjemmefra til Steinbruvannet. Vannet ligger i enden av veien som fra gammelt av var Kongeveien til både Trondheim og Bergen. Først oppi Hadeland skiller de to veiene lag. Jeg går ut fra at kongen gikk med hest og gikk der storbøndene bød på seng og mat. Vi kommer til å gå utenom storbøndene. Vi sikter mot Movatn via Lilloseter og Sinober. Dette er velkjente mål for dagsturer i Lillomarka.

Bergenveien tar av fra sletta i Groruddalen og følger åskanten og dalføret inn mot Breisjøen og litt lenger nordøst badevannet Steinbruvannet. Stupet på høyre side av veien er avslutningen av Røverkollen eller drabantbyen Romsås.
Bildet under viser gangveien langs øvre del av Alna mot Breisjøen. Blokka er en av de velkjente landemerkene på Ammenrud

Staver eller ikke?

Jeg har stilt spørsmålet til venner og kollegaer som går en del mer enn meg, og svaret er et rungende JA til staver. Så nå jobber jeg med saken. Og jeg er etterhvert, egentlig gikk det fort, blitt overbevist. Staver gir avlastning, støtte og fart. Jeg forbrenner 30 % mere kalorier, men jeg går tilsvarende fortere.

Mens vi venter

...går vi turer. Denne er fra siste helga i juleferien. jeg møter Olav Nordengen på Eina. Gradestokken viser -24 på morrakvisten. Det stopper oss ikke. Se helst videoen i HD. det betyr at du må klikke deg over til Youtube og velge "Watch in HD".